Stord kommune og eiendomsskatt.

I forbindelse med debatten i siste kommunestyre vedrørende nødvendige nedskjæringer, kom også et innspill om utredning av eiendomsskatt innført i kommunen. Innledningsvis vil jeg klart gjøre oppmerksom på at Demokratene i Norge,  ikke vil gå inn for en innføring av en slik ublu beskatning av allerede hardt beskattet investering. Spørsmålet må snart etter hvert bli hvor mye man skal beskatte tjente midler. Følgende eksempel kan gis.

For hver krone undertegnede tjener går minst 38 % til inntektsskatt. Dermed står jeg igjen med 62 øre. Handler jeg for det resterende beløpet går 25 % til mva. Dermed kan ytterligere 17 øre trekkes fra. Da sitter jeg igjen med 51 øre. Investeres det i en eiendom/hus blir dette gjort av allerede beskattede og avgiftsbelagte midler. Nå vil altså deler av det politiske miljø utrede innføring av eiendomsskatt i kommunen. Dette for å kunne få mer midler for å yte kommunale tjenester til kommunens innbyggere. Alle vet at vi fra før av knuges av kommunale avgifter til renovasjon, vann og avløp. I tillegg flåes man av gribber i kraftselskapene og nettselskapene vedrørende kjøp av strøm. Spørsmålet må derfor bli om de politikere som ønsker innføring av en slik eiendomsskatt, samtidig ønsker å skape flere fremtidige sosialklienter i kommunen. Det skulle være allment kjent at mange familier allerede i dag sliter med å betale påløpte kostnader  i forbindelse med eget hjem.

For å få det til å bli mer spiselig med en slik innføring av eiendomsskatt, sier de samme politikerne at  det for den enkelte hus- og eiendomseier ikke trenger å bli den store utgiften. Dette ved at man har muligheten til å styre utviklingen av hvor stor promille av verdien ev eiendommen man ønsker skal betales inn som eiendomsskatt. Alle som har fulgt med i prisutvikling og beskatning, vet at politikere kjapt klarer å innføre den maksimale grense for hvor mye som kan kreves innbetalt. Dermed kommer en raskt opp i det beløpet Høyre beskrev i sitt senarie vedrørende eiendomsskatt i Stord kommune.

En må heller stille spørsmålet for  hvorfor kommunen er kommet i den situasjonen for at en ønsker en fremtidig innføring av eiendomsskatt.

Vi politikere budsjetterer hvert år for drift av kommunen, etter innspill gitt av administrasjonen. I budsjettet prøver en å hensynta eventuelle kostnads økninger innenfor ulike sektorer. Deretter blir de enkelte eininger tildelt midler, som einingene skal drive etter. Vi som politikere er prisgitt lojale einingsledere og administrasjon.  Vi må kunne ha en klar forventning til at dersom einingsledere ser at de budsjetterte midler ikke holder til driften, at dette rapporteres fortløpende, slik at vi som politikere kan komme i inngrep med oppståtte problemer.

Dette prinsipp kan overhode ikke ha fungert tilfredsstillende i 2010. Vi politikere ble fortalt i desember at vi ville kunne gå med 10 millioner i overskudd for 2010. 2 måneder senere kommer sjokkmeldingen om at det var en “smell” på 13 mill i underskudd. Mao 23 mill i merforbruk. Hvordan kunne dette skje i løpet av årets siste måned? Visste ingen om dette? Manglet det rapporteringsrutiner innen administrasjonen?

Spørsmålet er hvilke konsekvenser det vil få innad i den kommunale administrasjon og drift?

Innføring av eiendomsskatt, pga disse fakta, blir for enkelt for undertegnede. Så lenge ikke man som politikere får korrekt informasjon, til riktig tid og i riktig mengde, er eiendomsskatten ikke den rette medisinen.

Vi som politikere tar ansvar, og da er det ikke annet å forvente at toppledelsen i kommunen gjør det samme, for å få balanse i økonomien.

Samferdsel og infrastruktur

Til tross for de store avgiftene på bil og bilbruk i Norge, har vi  et av verdens dårligste vegnett. Dette vil Demokratene gjøre noe med. Vi vil intensivere utbyggingen av stamvegnettet i hele Norge, samt utbedre og fornye fylkes- og kommunevegene. Kostnadene ved dette gjøres ved at inntektene fra bil- og veiavgifter tilbakeføres og øremerkes til veiutbygging. Derfor vil Demokratene arbeide for fjerning av bomstasjoner. Det skal foretas en kraftig utbygging av riks- og stamvegnettet i Norge uten bompengefinansiering. Finansieringen av europaveiene skal skje over statsbudsjettet, her kan også brukes mer av oljepengene for å få et fremtidsrettet veinett.

Demokratene vil også styrke arbeidet med brannsikring av tunneler og rassikring.

Det er meget viktig at transporten er effektiv og konkurransedyktig, derfor vil Demokratene arbeide for at avgiftsnivået og transportkostnadene for Norske aktører ikke er større enn i resten av Europa, slik at vi kan konkurrere på like fot.

Som et ledd i nedleggelsen av fylkeskommunen mener Demokratene at fylkesveiene blir fordelt mellom stat og kommuner.

Å eie bil kan ikke lenger sies å være luksus, bilen er i dag en nødvendig bruksgjenstand for det norske folk. Derfor må bensin og dieselavgiften som utgjør rundt 3/4 av prisene, reduseres vesentlig i oljelandet Norge. Dette vil komme både næringsliv, distriktene og småbarnsfamiliene til gode.

Engangsavgiften på biler reduseres gradvis, slik at bilparken lettere kan fornyes til beste for miljøet. Årsavgiften på biler og motorsykler reduseres også. Årsavgiften på andre motorkjøretøy og campingvogner fjernes, og registrerings- og omregistreringsavgiften settes til selvkost. Vrakpanten på biler økes.

Den gamle planen om bygging av skipstunnelen gjennom Stadhalvøya gjennomføres for å hindre årlige skipsforlis på stadhavet  Det er et offentlig ansvar at farlige skjær og grunner er forsvarlig merket. Kystverket bør samarbeide med fritidsbåtfolket og småskipsorganisasjonene ved merking på sjøen.

Også innen skipsfart er konkurransen stor i dag, og for å gi Norske rederier mulighet til å konkurrere på likt grunnlag, må de gis samme avgifts- og rammevilkår som våre naboland. Offentlige og private havner må likestilles, og havnene må utbygges og moderniseres for å oppnå den nødvendige effektivitet til moderne transport.

Flytrafikken må effektiviseres samtidig som det opprettholdes strenge krav til sikkerhet.

Det behøver ikke være en statlig oppgave å eie flyplassene, derfor kan driften av disse konkurranseutsettes, noe som vil styrke konkurransen i flytrafikken og redusere billettprisen på reiser både innen- og utenlands.

Kollektivtransport skal, så langt det er mulig, tilrettelegges for alle grupper i samfunnet.

Utbyggingen av bredbåndsnett foretas på en hensiktsmessig måte, og rammevilkårene for elektronisk handel tilpasses det internasjonale markedet.

Det statlige jernbanenettet må åpnes for konkurranse slik at skinnegående transport blir mer effektiv, både for passasjer og godstransport. Demokratene støtter fullt opp om planene for bygging av høyfartsbanenett.

DEMOKRATENE VIL:

• Forsere utbygging av vegnettet.
• Fjerne alle bomstasjoner.
• Senke avgiftene på bensin og diesel.
• Brannsikre alle tunneler og øke arbeidet med rassikring av veier.
• At alle avgifter på bil og bilbruk reduseres.
• At jernbanenettet åpnes for konkurranse.